vinder fra en ensom grav

dimmu borgir’in 1996 tarihli stormblast albümünden bir şarkı.


en høyreist ridder vender hjem
over himmel til himmel på en selvgjort bro
fra den endelige tvekamp mot lysets prest
for nå til sist å gå til ro

se der i fjellbrisens indre
hvor dets liv har søkt ly for en sol
som omsider vil mørkne med den evige natt
og hindre en verden i (å) blomstre og gro

se der i øyets satire
hvor rester av godhet jages på flukt
og vindes vekk i en åpen grav
til den siste tenning av lys er slukket

med kraftige hugg i menneske skaller
frydes den rytter i årvåken dis
himmelhøyt, vandrende over sin stjerne
skottende på en jord dekket i is

over utallige faldne menn
som sådde livets spirende korn
streifer han vekk fra den siste krig
den mektigste fyrste, den blodige torn