sorgens kammer

dimmu borgir’in 1996 tarihli stormblast albümünden bir şarkı.


minnenes ekko stiller timen
kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra
ikke lenger vil jeg være boltet fast i vemodighetens anker
men endelig få lengselens slukket - etter å dra

drakk jeg for meget av livshåpets krus
tok jeg gledens forfengelighet for gitt
for min strid mot tomhetens smerte - denne dødsangstens rus
er det eneste ene igjen - som er mitt

i min ensomhet vet jeg likevel
at jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv
derfor er jeg rolig når
repet strammer rundt min nakke

stumme viner kan ei gi trøst
menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte
det landet av fortapelse
jeg egenhendig skapte

denne intense dragning mot dødens portaler
(har jeg som) en vandrende studie i gråtkvalt messe-noir
behersket siden tidens morgen
men noe jeg aldri lot slippe taket - var sorgen

dimmu borgir ın stormblast albümünden mükemmel bir enstrumantel parça. piyano ağırlıklıdır ve çok hoş bir melodiye sahiptir...